Takknemlighet og planlegging

Det er utrolig artig å sjekke statistikken her inne, for den viser at folk stikker innom jevnt og trutt. Og her har man jabbet rundt i tastaturet i bare 3 små dager! Sånn blir man veldig takknemlig av, for et lite klikk på en maskin en plass gir store gleder en helt annen plass.

Så mens man rusler rundt på tomta, og ser at snekkerne så smått får på plass materialer, gleder man seg over at så mange syns det er bryderiet verdt å trykke på en knapp for å følge litt med. Da blir man jo ekstra glad også for at man gjorde seg krakilsk og fikk bevare den nydelige bjerka som skal stå utenfor kjøkkenvinduet.

Og man gleder seg til man kan plukke peoner og sette i vase på kjøkkenbordet. Foreløpig ser åstedet for det planlagte peonbedet ut som om noe svært udefinert har hatt et kraftig anfall av manglende motorikk og trasig estetisk sans. Med andre ord; det ser helt bomba ut! Men det skal vel komme seg. Drømmen er jo et rhododendronbed også, omtrent på størrelse med den jeg knipsa utenfor veggen til bestemor.

Men med mine "grønne" fingre kan det trygt antas at det blir en plan med uhorvelig høy grad av vanskelighet for å få gjennomført. Scriptina har nemlig èn - 1 - levende plante i hus for tiden. At den lever er ene og alene fordi den nøyer seg med at noen går forbi og tenker på vann, og så er den fornøyd. Resten av planteprakten innadørs er kjøpt hos Ellos og Sparkjøp, og ser egentlig ikke så verst ut. Det beste er jo at de slett ikke trenger annet enn litt støvtørking i ny og ne. Heller ikke min sterkeste side, så de får etterhvert en kledelig dusing av farger, noe Scriptina velger å kalle "patina" og "autensitet", i stedet for "gørrekjedelig-å-tørke-støv".

 Og siden man ikke er noen stor utøver av støvtørking er det jo greit å vite at det fineste serviset og det man er mest redd for, står pent innpakket i esker i kjelleren. I påvente av å få flytte inn i fine skap som skal stå i et nytt hus. 
Påskriften er selvfølgelig påregnet diverse mannfolk og andre hjelpere som skulle våge seg til å løfte på eskene.
Men et annet pluss ved slik glimrende merking er at det hindrer innbruddstyver i å rote så voldsomt når de bedriver innbrudd. I stedet for å rasere alt rundt seg fordi de må slite seg gjennom de ørtogfjørti eskene som står der, er det bare å dure rett på og bære ut de som er så praktisk merket.

Kanskje det var en idè å merke alle eskene med skrot på denne måten, og så sjekke gule sider for innbruddstyver så de kunne ta seg et aldri så lite raid? Så slapp man å flytte så himla mange esker når Den Store Flyttedagen endelig opprant...

God planlegging er halve jobben

Det tar dessverre laaaaaaaaaaaaang tid før husprosjektet vårt vil se ut som på bildet ovenfor, men så har man noe å strekke seg mot.
Etter mange år med utsikter til å skulle bygge hus, har man i alle fall hatt god tid på seg til å planlegge innkjøp av alt interiør man ønsker seg. Problemet er jo at man har så liten plass å lagre på, så her i gården er det løst med at vi like godt har leid en lagerhall! Vi har riktignok ikke hele hallen for oss selv, og i sannhetens navn skal det sies at det står bare ett bord, en sofa og to stoler der, men det er jo viktig å være godt forberedt!

Kløen etter å innrede og å planlegge interiør gir seg utslag i at man kjøper også de små tingene god tid i forveien. Scriptina har f.eks fått i hus drømmetapeten fra Laura Ashley - rett fra butikk i England.

Det prosjektet tok omtrent 1/2 år. Her snakker vi om målbevisst. Eller spik spenna gærn, alt etter som man ser det... Tapeten står trygt innpakket i esken sin fortsatt, siden det er direkte vanskelig og upraktisk å ta med seg tapet som har vært oppklistret allerede èn gang. Men Laura Ashley-klokken jeg kjøpte i april er kommet opp på kjøkkenveggen der vi bor mens byggingen pågår. Fant ut at noe fint måtte det finnes inne på det kjøkkenet. En annen ting som også er delvis innkjøpt er dørhåndtakene som skal være på dørene i første etasje.

 

 Og den  fenomenale grønnfargen på veggen lyver ikke...-her snakker vi om GRØNNE vegger. Dermed blir lengselen etter sitt eget, og å få innrede i sin egen smak desto større.

Det er ikke få øyenbryn som har føket i været når jeg har forklart mine prosjekter. Det var som en venn sa her forleden; "du er akkurat som han som skulle kjøpe seg motorsykkel, og starta med hanskene". Scriptina skjønner ikke problemet i det hele tatt. Det er da lurt å satse på gode hansker til motorsykkel, også?

Det går så langt i trangen til interiørarbeid, at Scriptina rett og slett ble glad da arbeidsbua til snekkerne kom på plass i går. For den så da virkelig ut til å kunne trenge litt maling og en smule oppshaining. Eller? Ansiktsuttrykkene på mannfolka som bukserte bua på hjul avslørte at de mente at uttalelsene minst var grunnlag for en kort innleggelse av en eller annen art. Spiker duger i deres øyne helt og fullt til å henge fra seg klær på, og praktisk er det jo også, siden man får en øyeblikkelig montering når det bare er å pælme en spiker i veggen. Vips, så har man en knagg.

Og selv om Scriptina er sørgelig klar over at godt voksne, røkende snekkere ikke bryr seg det allllller minste om interiør, så har planen allerede tatt form. Det spørs nok om ikke den bua skal få seg et lite strøk maling. Både utvendig og innvendig. Og det må nok også en liten ominnredning til, for benkene (som riktignok er spikret fast men det skal vi nok klare) må flyttes, og garderobeskapet (et gammelt i metall som sikkert selges for tusenvis på de rette nettstedene) er bare slengt inn der for lissom å ha noe å legge saker i.

Man får ta de gleder man kan. Og interiør er interiør. Om så i ei gammel matbu på hjul.

Valgets kvaler

Under en byggeprosess skal man ta 1000 avgjørelser. Gjerne på to nanosekund, fordi det står en entreprenør eller en snekker og hopper opp og ned foran deg og vil ha svar NÅ. Man kan mistenke menn for ikke å ha fått med seg at avgjørelser som handler om kjøkkenkraner og listverk ikke kan gjøres etter mynt- og kronprinsippet. 

At jeg nå har hatt nesten tre år på meg til å bestemme meg for hva som skal hvor, har ingenting med saken å gjøre. I mitt tilfelle handler det nemlig om nesten det motsatte; jo mer jeg får å velge mellom, og jo lenger tid jeg får til å bestemme meg på - desto mer blir jeg i tvil! Hva gjør man da??

Huset er ferdig tegnet, og dermed er jo innredningsmulighetene på kjøkkenet også høvelig fastsatt, men likevel blir man sittende og drømme seg bort. Tanken flyr rundt alle mulighetene; "kanskje jeg kunne fått det sånn hvis jeg gjorde sånn"... Når man i tillegg har tilgang til nett og ser bilder av virkelige drømmekjøkken er det jo nesten så man helst vil flytte hele huset ut av landet. 

Hvem vil ikke hatt et sånn kjøkken?

Problemet er at jo at de norske nettsidene er håpløse! Kjedelige og ikke utvalg. Når man kommer inn på en norsk side får man beskjed om at "her er besøksadressen vår, stikk innom". Noe som sikkert er veldig enkelt all den tid man bor to kvartal bortenfor den lekre Laura Ashleybutikken. 

  

Men for oss som bor i det høye nord, med sytten mil til nærmeste by, blir det jo en heller tungvint affære bare for litt tapet, eller en kjøkkenkrane. Tror forresten Min Kjære er grundig lykkelig over at det ikke ligger en slik butikk i umiddelbar nærhet heromkring, for det kunne nok fort blitt en "nær-IKEA-opplevelse" for ham stakkars. Lurer på hva det er med menn og IKEA? Damer liker jo Biltema og Clas Ohlson, så hvorfor får menn utslett bare man nevner IKEA? Kanskje noen har en god forklaring der ute.

Bedre sent enn aldri...

Vel, så var vi her da :)

Jeg er notorisk seint ute med alle sånne "mote"-ting, så at jeg starter en blogg betyr bare at dere kan forberede dere på at nå går bloggingen av mote. I neste uke eller noe sånt, regner jeg med...

For å ta det helt grunnleggende først (alle kjedelige ting er best å få unnagjort med en gang), så har jeg valgt bloggenavnet fordi det representerer ei som skriver, og her sitter jeg jo, og prøver å finne på ting fra visdommens dypeste dyp (antar jeg drukner snart eller forgår av oksygenmangel, for her var det ikke mye å finne, gitt). I tillegg er det en innmari fin font, altså en skrift som man bruker på pc'en - eller mac'en for dem som er så gørrheldig å ha en sånn.

Jeg har altså lyst å blogge...-hva nå det måtte gå ut på? Det er mange som viser interesse for byggeprosjektet Min Kjære og jeg holder på med, og derfor kan det jo være en fin ting å vise fram hvordan det går. For dem det måtte interessere, altså.

Bildet under viser hvordan tomta så ut da jeg begynte å fabulere om hus.

Som de fleste vet gikk det uhorvelig lang tid før jeg fikk tomta i orden. Byråkrati og menn med makt skal jeg kanskje ta for meg i et annet innlegg en gang. Hvis jeg rekker før bloggingen går av moten, som sagt...-nå som jeg har begynt å blogge.

Men såhhh...-etter ganske nøyaktig tre og et halvt år! (jaddaahhhh, det går an med byråkrati), så fikk vi en tomt som så slik ut:

Så da passet det jo ganske fint, kanskje, at jeg endelig fikk ut finger'n og begynte å blogge. :))