Takknemlighet og planlegging

Det er utrolig artig å sjekke statistikken her inne, for den viser at folk stikker innom jevnt og trutt. Og her har man jabbet rundt i tastaturet i bare 3 små dager! Sånn blir man veldig takknemlig av, for et lite klikk på en maskin en plass gir store gleder en helt annen plass.

Så mens man rusler rundt på tomta, og ser at snekkerne så smått får på plass materialer, gleder man seg over at så mange syns det er bryderiet verdt å trykke på en knapp for å følge litt med. Da blir man jo ekstra glad også for at man gjorde seg krakilsk og fikk bevare den nydelige bjerka som skal stå utenfor kjøkkenvinduet.

Og man gleder seg til man kan plukke peoner og sette i vase på kjøkkenbordet. Foreløpig ser åstedet for det planlagte peonbedet ut som om noe svært udefinert har hatt et kraftig anfall av manglende motorikk og trasig estetisk sans. Med andre ord; det ser helt bomba ut! Men det skal vel komme seg. Drømmen er jo et rhododendronbed også, omtrent på størrelse med den jeg knipsa utenfor veggen til bestemor.

Men med mine "grønne" fingre kan det trygt antas at det blir en plan med uhorvelig høy grad av vanskelighet for å få gjennomført. Scriptina har nemlig èn - 1 - levende plante i hus for tiden. At den lever er ene og alene fordi den nøyer seg med at noen går forbi og tenker på vann, og så er den fornøyd. Resten av planteprakten innadørs er kjøpt hos Ellos og Sparkjøp, og ser egentlig ikke så verst ut. Det beste er jo at de slett ikke trenger annet enn litt støvtørking i ny og ne. Heller ikke min sterkeste side, så de får etterhvert en kledelig dusing av farger, noe Scriptina velger å kalle "patina" og "autensitet", i stedet for "gørrekjedelig-å-tørke-støv".

 Og siden man ikke er noen stor utøver av støvtørking er det jo greit å vite at det fineste serviset og det man er mest redd for, står pent innpakket i esker i kjelleren. I påvente av å få flytte inn i fine skap som skal stå i et nytt hus. 
Påskriften er selvfølgelig påregnet diverse mannfolk og andre hjelpere som skulle våge seg til å løfte på eskene.
Men et annet pluss ved slik glimrende merking er at det hindrer innbruddstyver i å rote så voldsomt når de bedriver innbrudd. I stedet for å rasere alt rundt seg fordi de må slite seg gjennom de ørtogfjørti eskene som står der, er det bare å dure rett på og bære ut de som er så praktisk merket.

Kanskje det var en idè å merke alle eskene med skrot på denne måten, og så sjekke gule sider for innbruddstyver så de kunne ta seg et aldri så lite raid? Så slapp man å flytte så himla mange esker når Den Store Flyttedagen endelig opprant...