Hurra for deg som fyller...

Det har vært bursdag i heimen. Scriptina har fylt år igjen, og siden det ubønnhørlig må skje hvert år får man heller gjøre det beste ut av det. For å si det enkelt; bursdager er ikke en udelt favoritt her i gården. Men det er alltid godt med kake, så aldri så gæle at d ikke er godt for noe!

kaken på bildet er laget av Sissel Storvik

Og det er jo heller ikke kakene som er problemet her i gården; Scriptina sliter i grunn mest med språklige vansker. Trodde jo selvfølgelig at vanlig norsk dugde lenge, men av en eller annen grunn blir bursdagsønsker som dette:

på mystisk vis omtransformert i kjærestens hode til dette:

Det er neppe noen grunn til å undre seg over at neste års bursdagsønske, som var dette;

igjen, på mystisk vis - i kjærestens hode hadde blitt til en utgave av denne sorten:

Etter hvert har man jo vært i lag noen år, og da neste år opprant var fortsatt ønsket noe i denne duren;

Og vips!!!; så hadde jeg en sånn;

Nå har man jo i framskrittets navn etterhvert havnet på Facebook. Der kan man gi uttrykk for litt av hvert, blant annet hva man ønsker seg til bursdag. Og man kan tilogmed legge ut bilder av hva man gjerne hadde ønsket seg... Det er jo en absolutt fordel siden det ikke alltid har vært så enkelt å få dannet seg et bilde av hvordan en bursdagsgave skal se ut, sånn bare av en enkel beskrivelse gitt muntlig. Så jeg har jo lagt ut bilde av denne, med diskrete hint om at bursdager og sånne ting;

Den kalles en Shootsac, og er en fotografs våte drøm når det gjelder å få opp bevegeligheten for en som må ha med seg flere objektiver. Man slipper nemlig å dra med seg heeeeele fotobaggen, som er både svær og polstret (naturlig nok siden den skal frakte dyrt fotoustyr). Denne sexy, lille saken kan man bare slenge på hofta, og så har man ting tilgjengelig under fotojobben *sikle, sikle*

I tillegg får man ymse flotte mønsterflæpps'er til å ha på omslaget til denne. Kan man få et mer tydelig bursdagsønskehint???

Og ja, det kan man tydeligvis, for da vi stakk innom butikken her om dagen ble bursdagspakkeplanene til kjæresten min avslørt. Det kom nemlig en elektronikkmann bortover og sa "du, den der støvsuger'n du har bestilt"....-og så hørte jeg ikke resten av samtalen, for de fikk det så travelt med å forsvinne mellom hylleradene. Men jeg vet jo nå, at pakken min i år ser sånn ut;

Det er kanskje helt unødvendig å fortelle at kjæresten min er Den Store Helten på jobb blant de andre mannfolka! De har fortsatt ikke forstått hvordan han får til å gi meg praktisk verktøy og husholdningsartikler til bursdager, jul og nyttår...-og overlever hvert år!

Sannheten er i grunnen enkel; (og man skal jo være sannferdig) 
- jeg har ønsket meg praktiske ting også, hvert år...-men det skal jeg slutte med, for av en eller annen grunn er det bare de praktiske ønskene som går gjennom silen i oversettelsesprogrammet i hodet på kjæresten min.

Til neste år skal jeg ønske meg en sånn!