Ai løv høsten

Det er ikke lenger så frustrerende tider. Selv om det er blitt skikkelig høst. Været er ufattelig bra, men det er likevel blitt såpass kaldt at det ikke lenger går an å fortrenge at man snart trenger ullsokker og tjukt undertøy for å overleve... I dag var det bare å kapitulere og fyre i ovnen. Og mens huset sakte men sikkert tar form på drømmetomta, kan man kose seg innadørs med te foran vedovnen.

Og selv om de deilige tekoppene mine aaaaldri ser stor ut på bilder (fatter da ikke hva som foregår), så er de altså schwære! Det går glatt minst tre vanlige kopper med te oppi dem. Da kan man sitte lenge foran vedovnen før man må lette på ræva og hente mer te. En annen koselig ting med høsten er jo at telys og andre lys endelig vises!

Midt på sommer'n er det liksom ikke samme dreisen på å tenne lys og sånn, for det er jo konstant lyst utenfor vinduene...
Og når man først er i gang med å tenne telys på høsten, så klarer man selvfølgelig ikke å la være å se at julepynten fra forrige jul fortsatt henger oppe. Jaddda...

Hvem sa at det nødvendigvis så ut som julepynt? Det er strengt tatt bare en engel som henger der over brudesløret, og med rette sommerlyset på er det ingen som tenker jul i det hele tatt! Neida!!

Og mens man smugtenker juletanker, og gleder seg over at mer og mer av nyhuset blir synlig, så rusler nå hverdagen avgårde. Det er da en ganske åkei hverdag når man er kommet seg over de mest frustrerende delene. I det minste til neste frustrasjon dukker opp.


Men sånn er det vel å bygge hus.