Duppedingsmysterier

Scriptina er duppedingsfrelst. Bare så det er avklart med èn gang. Derfor er det som regel bare en mindre irritasjon som oppstår når pc-skjermen ser ut som en strekkode fra Rema 1000. Det som derimot skjer er en øyeblikkelig stopp i alle andre aktiviteter, for å så å gå over i mer eller mindre manisk aktivitet for å kvitte seg med irritasjonsmomentet.

Derfor hjelper det egentlig lite at landskapet som flyter forbi utenfor bilvinduet ser idyllisk ut, all den tid det er noe merkelig som foregår med lydanlegget i bilen man kjører.

For i tillegg til å like duppedingser liker Scriptina også god lyd på musikk. Spesielt når man kjører bil, kanskje. Derfor var det duket for litt detektivarbeid da "anlegget" i leiebilen her om dagen oppførte seg som en del av en X-Files episode. Grunnen til anførselstegnene rundt ordet "anlegg" er fordi "anlegget" i denne bilen hørtes mest ut som Olga Marie i en plastikkbøtte, men kjører man bil så skal det som et minimum være LITT lyd!

foto: Gamle trehus

Det hjalp ikke å tenke på vakre hager og stakittgjerder, og planlegge hva man skal gjøre om man vinner i Lotto, når lyden kom og gikk helt av seg selv omtrent. Fryktelig irriterende. Etter en stund virket det som om lyden økte når farten økte, og for dem som nå sitter og mener å vite at musikken dermed var på maks hele veien, tar feil stakkars. For en som kjører som en prest og aldri er over fartsgrensen, ble det ikke så veldig høy lyd, men man skvetter jo litt til når det plutselig går fra behagelig stakittgjerdebakgrunns-musikk til at Eminem står og brøler trusler inn i ørene dine.

Det hjalp ikke engang å tenke på den lekre vesken man ønsker seg fra Cath Kidston. Eminem ble bare argere og argere i lag med Olga Marie inni stereo'en i dashbordet. Etter hvert gikk også teorien om koblingen mellom gasspedal og volum i oppløsning. Lyden økte eller sank uansett om man tråkket på gassen eller bremsen. Og for dem som sitter og mumler om at bremsen ikke akkurat er utslitt i mine biler, så tar dere feil. Igjen. Her kjører man med høyrefoten på gassen og venstrefoten på bremsen. Samtidig!

Etter som årene har gått har Scriptina lært èn ting; det er ikke alt man finner ut av, og heller ikke alt man trenger bruke energi på. Så i stedet for å demontere bilen for å finne ut hva som feilte musikkspiller'n, ble det heller en stor glede å komme seg hjem etter en lang tur. Og kose seg under et godt pledd, med noe godt i de store blå koppene. Koppene som egentlig ble kjøpt inn for å brukes i nyhuset.

Det er ikke alt man klarer å la være, heller!