Mandager er ålreite dager?

Det er frustrerende tider... 

De fleste kjenner nok til følelsen av at det meste går framover, mens man egentlig ikke helt klarer å glede seg over det? Fordi det er så mange ting som bare går bakover? Eller at man kjenner seg svinheldig fordi det føles som om alt i det minste sto på stedet hvil?

Den siste uken har vært et salig kaos, og det skal da være helt naturstridig å glede seg til neste mandag????!! Helt krise, altså! 
Mandager er jo slett ikke noe å glede seg til? Men når de siste tiders mandager regnes over, så er det jaggu  mange mandager man har gledet seg til likevel?

For hvem gleder seg ikke til mandag når det er den dagen snekkerne skal komme og starte med sine hammer og sag-teknikker? Særlig når man har tre år fulle av mandager der det ikke skjedde en skjit? Da er "neste mandag" lissom litt åkei.
Og når hele helga bare går bort i stress og jobb og hit og dit uten mål og mening, da er det ikke så verst med en mandag i det fjerne, så man kan begynne på ny uke og ferden mot ny helg. Egentlig?

Det er nok noe i Alf Prøysens ord om at "du ska få en dag i mårra", selv om man antagelig ikke kjenner seg særlig lysten på nye dager med samme kaoset som dagen før. 
Det er jo da mandagene er praktiske. 
For etter en helg der man kanskje kan trykke litt på pause-knappen - sånn billedlig talt - så er jo mandagene en mulighet til å gyve på og ta litt styring. Så blir alt forhåpentligvis så meeeeget bedre. Var det ikke den godeste Willoch som sa det, da? At "nå går alt så meget bedre"? Lurer på om han sa det på en mandag eller tirsdag?

Så mens Scriptina venter på en ny  mandag, og litt bedre framdriftsfølelse, hjelper det antagelig litt på humøret og se utsikten gjennom det som skal bli verandadørene i huset.

Det er jo ikke så verst trøst, kan man si.